En mystisk person la en kommentar på bloggen under. Han\Hun har en fin blogg på engelsk som jeg likte veldig godt, og nederst fant jeg en nydelig beskrivelse av skolen jeg tar meg friheten til å kopiere:
The blue hill has become the center of our lives, the road east takes us to the store, and the road west takes us to the civilization. Across the lake lies the campsite, and behind us a cluster of houses.
Most of us hang around people we would otherwise never talk to. I think that might be the whole point of this place actually, whether or not we know it ourselves.Det viser seg nemlig at det er mange fra skolen som blogger, og det er jo dritkult. Det oppstår utrolig mange freaky situasjoner hele tiden, og de fleste av oss er ikke helt normale, og vi er vel alle enige om at det er "totaly awesome". (hører jeg noen si "sjæl ass"?)
Så når det skjer så mye er det helt konge at alle forteller sin side av alt sammen.
Og å få det i skrift-form er helt greit for meg.
^^,
Jeg skal på død å liv få opp minst et par bilder, og hvis jeg faktisk klarer å slepe den store bakdelen min inn på datarommet så jeg kan plugge i ledning og få supernett, kanskje også noen av filmoppgavene våre! Vi er midt i den tredje oppgaven nå, og jeg må bare reklamere litt her. DEN BLIR HELT VILL!
(Perhaps comming soon to a Morgenstemning near you)
Hvis den ikke får deg til å le, bør du oppsøke lege og få sjekka lattermusklene!
Og så har jeg lovt dere et dikt. Jeg kunne vært knien og ment det den mystiske "Blue" har skrevet over dekket den biten, men jeg vil opptre som en redelig fyr!
Derfor slenger jeg med en ting jeg skrev for en stund siden (jeg fant ikke på noe (som ikke er litt vel personlig) i løpet av dagen) som jeg syns selv er veldig fint.
Alt var anderledes da jeg var liten.Det er hvertfall som en god bok i mitt hode. Årstidene var tydeligere. Det samme med dag og natt. ALT var billigere. Jeg viste alt om stedet jeg bodde og rundt skolen.Små ting som å døgne var dritfett. Godteri smakte mye bedre, og lørdag var høydepunkt. Dagene var lengre. Lærerne var kulere. Jeg husker spessielt religionslæreren som fortalte spøkelseshistorier. Det meste var egentlig finere, enklere og mer behagelig. Jeg husker så nydelig vakkert det var da det snødde masse på en natt selv om det ikke var så veldig kaldt. Resultatet ble et lag på toppen som hadde delvis smeltet og så fryst igjen til et hardt lag. Dette laget med snø glinset mer i månelyset en noen diamant noensinne vil klare. Klokken var over tolv og det var utrolig sent den gangen. Men jeg fikk lov å gå ut likevel og lå i snøen med øynene på stjernene og stjerner i øynene. Livet er ikke sånn lenger. Takk for alle klemmene jeg får, selv om jeg er usikker på hvor mange av de tillfeldige klemmene har noe som helst med at jeg skrev det i forgje blogg her å gjøre. Jeg tror det er mer at folk bare er sånn. Jeg gjentar: "de fleste av oss er ikke helt normale"!
(på den gode måten riktig nok)
Det virker nå hvertfall på meg som om alle trives her, sånn bortsett fra at det kom et skrikende monster med slimete nøkler og ga og mental grisebank med å stenge kjøkkenet vårt. Selvsagt skal inspiseringen av hvordan det ser ut der skje omtrent minutter før det er stor-rengjøring på Mandagene. Getting me all pissed of and shit. Det er det mest idiotiske og unødvendige jeg har opplevd siden jeg kom hit.
Men det var faktisk helt jævli inni der da!
Atter igjen er det ganske seint, jeg må nok runde av her.
Jeg har omtrent brukt hele dagen på å skrive dette, for jeg har skrivd litt nå og litt da, så det har tatt omtrent 9 timer!!!
Alt for dere liksom!
Nei, men håper det er noen der ute som fatisk synes dette er delvis værdt å lese gjennom, så skal jeg holde på med de rare tankene og meningene mine jeg...
Sov godt alle sammen.
^^,
Min helt