lørdag 16. april 2011

Historietime

Vi trykket på alle ringeklokkene utenfor en blokk i nærheten. Det skapte mye kaos i oppgangen og hadde liten fare for å bli tatt.
Vi tok kinaputter i postkassene inne i oppgangene, som smalt mye høyere enn de utendørs.
Vi gikk på biblioteket og lagde så mye bråk at vi ble kastet ut. Vi hadde også en periode forbud, og ble nektet adgang dit.


Vi tok også harpiks-trikset; med et fiskesnøre festet til en tegnestift som vi festet til vinduskammen på utsiden. Strakk ut fiskesnøret så vi kunne hjemme oss bak noe, men samtidig se vinduet. Gned harpiks mot fiskesnøret som lager en katteskærende lydresonans i vinduet og inne i leiligheten.


Vi festet et tau med litt slakk mellom to dører i oppganger hvor dørene gikk innover, og ringte på til begge. Var du heldig prøvde begge å åpne samtidig. Og den som hadde fått døra litt opp, fikk døra dratt igjen når naboen prøvde å åpne sin dør og slik kunne de bli stående å dra i dørene uten at noen av dem fikk åpnet ordentlig og irritasjonen ble stigende. Naboene måtte klare å bli enige om at bare den ene skulle prøve å få åpnet døra nok til at han evnt. klarte å få klippet av tauet. Her gjaldt det å være tøff nok til å bli i oppgangen så lenge som mulig for å følge utviklingen. Så løpe!!! 


En annen litt stygg sak var tomme melkekartonger (den gangen 2liters) med sølevann i, lent på skrå inn mot døra så sølevannet ville renne inn i gangen til den som åpnet da dørene jo gikk innover (ble også brukt malig i melkekartongen av de mer barske/jævlige gutta). Tøffest var de som ventet lengst i oppgangen for å se hvordan det gikk og få med seg ansiktsuttrykket til personen som stod der våt på beina, i en pytt av sølevann. Når så personen kom løpende etter oss gjaldt det å forvirre med at alle løp i forskjellige retninger.
Men en gang ble en som bodde i blokka mi og var et år eldre og ikke så god til å løpe, tatt. Han ble løftet med tilbake til leiligheten og måtte ligge på gulvet å vaske opp alt sølevannet. Når vi traff han etterpå så vi at han hadde grått, og han ville ikke være med på denne streken lenger.


Terje var fæl til å erte og når jeg var 8 år havnet jeg en gang i slåsskamp med Terje. Mange stod rundt å så på og brillene hans ble under basketaket ødelagt. Tror jeg ikke hadde eller hadde tatt av meg mine. Det ble en huskestue i etterkant mellom hans foreldre og mine om betaling av disse brillene, men tilslutt hadde han innrømmet at det hadde vært han som startet, pluss andre som bekreftet det og jeg tror ikke vi måtte betale noe. Engelen meg, hadde i alle fall ikke gjordt noe galt, og husker at mor og far litt overraskende faktisk støttet meg.


Om vinteren:


Bilene før hadde støtfangere som var festet utenpå bilene, som på en folkevogn, og det gjorde at vi kunne henge med bilene på vinteren. Vi huket oss ned så bilføreren ikke skulle se oss og holdt oss fast i støtfangeren. Alle hadde speilglatte bots som gjorde at vi sklei med bilen. Kunne være ganske slitsomt og meget farlig, spesielt om bilen begynte å kjøre fort eller det kom andre biler bak oss. 


Om sommeren:


Vi blåste erter med blåserør både på folk og på vinduer. Og skjøt kramper med sprettert. Gjorde veldig vondt å få en slik i låret. Sprettertene kunne bli bygd ganske store og kraftige, vesentlig av gamle flaskekorkåpnere og masse tape.

Hele året:


Hadde gjengturer inn på butikkene på Tveita-senteret.



Kan ikke huske noen ble tatt, men problemet med stjeling og gjengsamling på senteret ble så stort at broren til Bjørn, Jan, ble ansatt som vakt. Jan hadde bodd flere år i Thailand, hvor han hadde konkurrert i kickboksing og tatt med seg Thaidame tilbake (meget uvanlig på den tiden). Han ringte ikke politiet, men banket ofte opp de som ble tatt for tyveri nede i kjelleren under senteret, eller i noen tilfeller knakk armen på dem.
Politiet lot stort sett Jan holde på selv om de viste at mye var over streken, fordi de selv ikke klarte å få kontroll på miljøet og at de hadde et slags samarbeid med Jan.
Navnet “Jan” var det redsel og respekt av i miljøet og han var mye i media. Tror han på en måte var med på at den harde kjerne i gjengen ble skapt. Knallhard disiplin og ingen tyster på noen. Jeg trente da i et rom der nede i kjelleren på vektløfterklubb. Et møkkete kjellerlokale med gamle vekter som vaktmesteren på senteret hadde ordnet og en råtten dusj.
Vi varmet opp med å løpe i vareleveringstunnelene under senteret. Fulle av eksos og varebiler i stor fart, helt sprøtt å tenke på nå. Omtrent som i boksefilmene til Sylvester Stallone. 


Jan og andre eldre skumle kraftbamser var ofte innom. Løftet litt vekter og dengte løs på en boksesekk som hang der for å vise oss hvor sterke de var. Husker en som hoppet opp så høyt han kunne på veggen for så å la seg falle ned på siden mot en tynn treningsmadrass på gulvet. Dette for å herde seg sa han, og det så ikke godt ut. Vi 4-5 som trente der var yngre men godtatt som tøffe nok, og det var litt status å kunne gå gjennom senteret med treningsposen og kunne hilse på de skumle gutta, man ble liksom enda litt breiere mellom skuldrene. Og det kom diverse folk innom og solgte styrkefremmende rare piller og pulver som vi svelget eller blandet med cotagecheese eller juice. Når jeg kom hjem husker jeg at det noen ganger kunne ta lang tid før jeg kunne løfte og klare å drikke av et glass, fordi hånden og armen var sliten og skalv.


Men det var ok hjemme at jeg holdt på med dette. De var litt bekymret over at det ikke var noen som trente og passet på oss. Det hadde de grunn til også, for mye rart skjedde der og kunne gått ille, men kan bare huske en gang at en ble skadet.
Det var ikke nåtidens treningsapparater, men gamle tunge vekter som du kunne bli klemt imellom eller liggende under. Det hente også noen ganger at jeg trente der alene og et rop om hjelp ville ikke ha blitt hørt.


Husker det var skummelt å være der alene. Høre all støyen fra senteret og måtte si til seg selv at det bare var en følelse at det liksom var noen andre der nede. Støyen gjorde at det ikke var lett å høre om noen kom, så de gangene skvatt man når plutselig noen stod der. Derfor var det også nede i noen av disse lokalene Jan banket, knakk fingere og armene til tvilsomme personer. Ikke at jeg så dette noen gang, men at det skjedde? Ja!


Boka Politi&Røver tar for seg bla. tiden fra denne perioden. Handler om Tveita-gjengen og Jan som ble Norges mest beryktede pengeinnkrevende Torpedo og dørvakt på diverse utesteder, og politispaneren Johnny Brenna.


Ellers var vi bare kjekke og greie, gjorde stort sett bare lekser, gode gjerninger, eller hjalp mor med husarbeid.
(...?)