Livet bak rattet

Alle veit at jeg er frelst av veiens engel, og koser meg så lenge jeg har et ratt å holde i.
Men når man har kjørt konstant i en hel uke, merker man masse greier som det ikke går an å "ikke-merke" etterpå. Det er en liten klype ting som jeg klarer å irritere meg over mens jeg sitter der bak rattet.
Here they are:


Biler med sterkte lys

Ganske mange biler har nærlys som er sterkere enn mine fjernlys. Å ha disse bilene bak seg er ikke bare drit irriterende fordi de blender - de gir meg også fullstendig noia for at det er politi\sivilpoliti som skal komme og banke meg helseløs fordi jeg ikke brukte blinklys, eller at jeg ligger i feil fil, eller hva jeg nå må ha kommet til skade for å gjort. Det blir som regel til at jeg blir stressa og ser like mye i speilet som jeg ser forover og gjør masse feil. Også holder jeg fartsgrensa, som eneste bil på hele motorveien, helt til bilen bak blir dritsur og tar en sinnsyk forbikjøring.

Fotobokser

Joda, man burde jo ikke ligge i 170 når det nettopp sto 50 på skiltet, men trengs det virkelig to fotobokser på 4km? Strekningen Oslo-Kristiandsand har to tilfeller av akkuratt det, i tillegg til drøssevis av normale bokser. Noen steder er det så dårlig vei at det ikke går ann å ligge i fartsgrensa heller, og det er forsåvidt greit; man skal tilpasse farten, og de greiene der. Men de trengs det ikke plutselig en dum fotoboks der, for å toppe det.

Folk som kjører alt for treigt

Et par korte strekninger er det mer en èn fil. Da skal man holde seg til venstre feltet så folk kan kjøre forbi deg på høyre siden...
Riktig? NEI!
Og her dukker fotobokser opp igjen som et problem. Mange av de som holder fartsgrensene langs motorveien - og som man ikke egentlig kan klage noe på for det - bestemmer seg ofte for at fotobokser er stilt inn på 10-15 km\t under fartsgrensa

Folk som er spenna gærne!

Jeg kan ikke snakke meg unna at jeg ofte er å se i 100-110 der det er 90 grense langs Europavei18. Men før du veit ordet av det suser en bil forbi i en hastighet som gjør at jeg tror bilen min står rolig. Hvem er disse menneskene?

Meg!
Jeg kan gjøre mye dumt når jeg kjører. Jeg blir aldri fornøyd når det gjelder om jeg vil sitte nærme eller langt unna pedalene. Som regel starter jeg veldig nærme, og retter meg lenger og lenger bak i bilen med tid. Hadde jeg kjørt et helt døgn, hadde jeg nok endt med settet så langt det går bakover, og til slutt sovnet.