I anledning at faren min var på besøk, legger jeg ut noen bilder.
Han har muligens det mest varierte utseende i norsk historie.
Men han er relativt dritrå. Ekstrem på alle måter.
Barnsligere, men alvorligere;
mer rotete, men ryddigere;
mer stressende, men roligere - en de fleste






Det var koselig med besøk, men som jeg tror jeg allerede har sagt, er det skummelt rolig her. Det er nesten ikke kø til kveldsmaten. Man møter skjeldent folk når man går i gangen. Peisstua er ofte helt tom. Ingen klager på den høye musikken min....
Men nettet skal selvsagt holde seg like treigt. Jaja!
Dagene flyr jo unna likevel: Cuba står på kalenderen, og det går fortere og fortere mot den.
Jeg gleder meg nå. Skikkelig.

Samtidig gleder jeg meg til å komme tilbake også da, siden skolen blir samla igjen.
Savner dere dritmye!